Oppmålingsavdelingen har ansvar for blant annet:
- opprettelse av nye eiendommer
- oppdatering av kart- og matrikkeldata
- tildeling av adresser
- seksjoneringer
Søknadspliktige tiltak
Dette er tiltak som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven og evt. etter jordloven, før oppmålingsavdelingen kan gjennomføre oppmålingsforretning. Søknaden med vedlegg, og rekvisisjonen, signeres av hjemmelshaver(e), og sendes kommunen der eiendommen(e) ligger. Den blir behandlet av byggesaksavdelingen i den enkelte kommune. Oppmålingsavdelingen får oversendt vedtaket fra byggesaksavdelingen.
Opprettelse av ny grunneiendom og festegrunn
Når tillatelse/vedtak foreligger, sender oppmålingsavdelingen ut varsel om oppmålingsforretning, og foretar grensemerking og oppmåling i marka med berørte parter til stede. Den nye eiendommen føres deretter i matrikkelkartet. Det er partenes ansvar å sørge for at ny eier blir registrert som hjemmelshaver. Dette skjer ved tinglysing av skjøte. Dersom fradelt areal er tilleggsareal til en annen eiendom, skal saken avsluttes ved at eiendommene sammenslås (se mer om sammenslåing nedenfor).
Krav om matrikulering - søknadspliktige tiltak (kartverket.no)
Arealoverføring
Dette gjelder overføring av areal mellom eiendommer uten å gå veien om fradeling, overskjøting og sammenslåing. Sakstypen kan anvendes på tilleggsareal, men presenterer ingen snarvei til målet, da kriteriene for å få tinglyst uansett er de samme.
Krav om matrikulering - søknadspliktige tiltak (kartverket.no)
Ikke søknadspliktige tiltak
Dette er tiltak som ikke krever tillatelse, og som derfor ikke skal behandles av byggesaksavdelingen. Rekvisisjonen sendes direkte til Birkenes kommune, og oppmålingsavdelingen gjennomfører oppmålingsforretning på samme måte som for søknadspliktige tiltak. De mest vanlige sakstypene er listet opp nedenfor.
Klarlegging av eksisterende grenser
Fram til 1980 ble nye tomter utenfor tettbebygde strøk opprettet ved skylddelingsforretning. Denne har en grensebeskrivelse (tekst), uten tilknytning til noe kart. Det finns derfor mange eiendommer som er dårlig eller feil gjengitt i kartet, og noen mangler helt. En klarlegging av eiendomsgrensene vil ha skylddelingsforretningens grensebeskrivelse som utgangspunkt.
Rekvisisjon av oppmålingsforretning, ikke søknadspliktige tiltak
Nymerking av eksisterede grenser
Eiendommer opprettet etter 1980 er normalt målt i marka med kikkert eller GPS. Eldre eiendommer kan også ha nøyaktig kartfestede grenser etter tidligere gjennomført oppmåling. Grensepunktenes plassering kan for slike eiendommer normalt påvises uavhengig av om grensemerkene fortsatt står i marka.
Rekvisisjon av oppmålingsforretning, ikke søknadspliktige tiltak
Grensejustering
Hovedregelen er at arealet som skal justeres må være mindre enn 5 % av den minste eiendommens areal, og maks 500 m2. Verdien av arealet må være mindre enn folketrygdens grunnbeløp. En grensejustering skal ikke tinglyses, og areal- og verdigrensene er satt blant annet for å ivareta evnt. kreditorers interesser. Oppmålingsforretningen blir gjennomført som vanlig, med varsling og gjennomføring i marka med berørte grunneiere til stede.
Rekvisisjon av oppmålingsforretning, ikke søknadspliktige tiltak
Sammenslåing
Krav om sammenslåing av to eller flere eiendommer sendes Birkenes kommune på eget skjema. Eiendommene som skal sammenslås må ha samme hjemmelsforhold, og ikke ha pengeheftelser som fører til prioritetskollisjon. Det anbefales å ta kontakt med aktuell bank for å få nærmere opplysninger om dette. Der det er opprettet en ny eiendom som tilleggsareal til en annen eiendom, vil en gjennomgang av dette alltid være nødvendig. Hovedregelen er ellers at eiendommer som sammenslås skal utgjøre et sammenhengende areal. Det er kommunen som besørger tinglysing av sammenslåingen. Dette blir ikke fakturert.
Seksjonering og reseksjonering
Dette fagfeltet går inn under felles tekniske tjenester for Lillesand og Birkenes kommune. Dvs at spørsmål og søknad om seksjonering/reseksjonering for saker i begge disse kommunene rettes til Birkenes kommune.
En eierseksjon er en sameieandel i en bebygd eiendom. Ordningen er vanlig i bygninger som har flere leiligheter, og eventuelt kontorer eller butikklokaler. Eieren av eierseksjonen har eksklusiv bruksrett til sin leilighet/bruksenhet, og er samtidig sameier med en brøk av hele eiendommen.
En seksjonering er søknad om å dele opp et bygg/en eiendom på en slik måte som nevnt ovenfor.
Ved søknad som gjelder boligseksjon, har søkeren bare krav på tillatelse dersom hver seksjon er en lovlig etablert boenhet etter plan- og bygningsloven. Denne bestemmelsen ble innført ved lovendring 01.01.2018.
Å reseksjonere er når du formelt og juridisk omgjør en allerede seksjonert eiendom.
Hvis seksjoner skal ha varig og eksklusiv bruksrett for deler av utearealet på eiendommen, må søker også levere inn Rekvisisjon av oppmålingsforretning – og krysse av for Uteareal til eierseksjon.
Rekvisisjon av oppmålingsforretning
En slik oppmålingsforretning over uteareal utløser et oppmålingsgebyr, i tillegg til gebyret for selve seksjoneringen. Arealer som andre seksjonseiere trenger tilgang til, og arealer som etter plan- og bygningsloven er avsatt til felles uteoppholdsareal, skal seksjoneres til fellesareal.
Seksjoneringssaker behandles av kommunen, og blir deretter tinglyst.
Her er link til Kartverkets hjemmeside, hvor det er ytterligere informajson om temaet.
Oppmålingsforretning for uteareal til eierseksjon
En oppmålingsforretning går ut på å «klarleggje og beskrive grenser og rettar til fast eigedom, og gi nødvendig dokumentasjon for matrikkelføring». En slik oppmålingsforretning avholdes vanligvis i marka. Vi måler uteareal inntil bygg og eventuelt naboeiendommer, og merker avgrensning av de ulike utearealene i marka.
Hvis ikke bygg eller grunnmur er satt opp, er det trolig ikke hensiktsmessig å avholde oppmålingsforretning i marka. I så fall er det to mulige løsninger:
- Kommunen må få oversendt dokumentasjon for planlagte/beregnede koordinater for utearealene. Se kravspesifikasjon nedenfor.
- Eller vi venter med å seksjonere og gjennomføre oppmålingsforretning til i alle fall grunnmuren er oppe.
Det som kan være en ulempe hvis man bruker de planlagte koordinatene, er at grensene for utearealene til de ulike seksjonene låses ut fra planlagt plassering. Hvis det viser seg at bygget forskyves noe, vil grensene «ikke passe helt» i forhold til bygget.
Merking og måling er altså ikke nødvendig når uteareal til eierseksjon er entydig fastlagt med koordinater. Kravspesifikasjon for overlevering av slike koordinater ser dere nedenfor. Hvis eksklusivt uteareal til en seksjon ligger inntil en naboeiendom hvor grensen ikke er nøyaktig fastsatt (innmålt), må grensen mot naboeiendom fastsettes i marka.
Kravspesifikasjon m.m. ved oversendelse av planlagte/beregnede koordinater for uteareal
Retting av feil i matrikkelkartet
Det er ulike grunner til at det er feil og mangler i matrikkelkartet (eiendomskartet), se f. eks. ovenfor under "klarlegging av eksisterende grenser". Feil kan i en del tilfeller rettes i kartet uten at det gjennomføres oppmålingsforretning. Berørte grunneiere signerer da på en enighetsprotokoll, som sendes Birkenes kommune. Lever protokollen sammen med et kartvedlegg med entydig markering av hva som skal rettes, og dokumentasjon i form av f. eks en skylddelingsforretning. Oppmålingsavdelingen kan da foreta retting i kartet rett på skjerm. Kvaliteten på slike grenser blir selvsagt kodet svært lavt sammenlignet med innmålte grenser, og arbeidet faktureres ikke.
Priser for oppmålingssaker
Oppmålingsgebyrer Birkenes 2024
Seksjoneringsgebyrer Birkenes 2024
Oppmålingsgebyrer Lillesand 2024
Seksjoneringsgebyrer Lillesand 2024