Hjelp før du søker

Se også gjerne Direktoratet for byggkvalitets veiviser:

8 steg fra idé til ferdig søknad

Kan jeg bygge uten å søke?

Hva du kan bygge uten å søke

For mange mindre tiltak kan du bruke en av Direktoratet for byggkvalitets (DIBK) veiviser for å finne ut om du kan bygge uten å søke:

• Veiviser for frittstående bygg (garasje, bod, carport, atelier, etc.)
• Veiviser for tilbygg (terrasse, platting, veranda, vinterhage, bod, trapperom, etc.)
• Veiviser for bruksendring (endre på ett enkelt rom uten å flytte vegger eller dører)

Veiviserne stiller en rekke spørsmål som hjelper deg med å finne ut om det finnes begrensninger for hva du kan bygge, og forklarer om du må søke eller ikke.

På nettsiden til Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) kan du se en generell oversikt over tiltak som er unntatt søknadsplikt.

Mer om arbeid på eksisterende bygg

Flere byggeprosjekter er unntatt søknadsplikt, men det du bygger må være i samsvar med kommunale planer (link til informasjon om hvilken plan som gjelder). Det kan for eksempel være egne bestemmelser om plassering, utforming og størrelse. Husk å sjekke om tiltaket er innenfor byggegrenser mot vei. Hvis tiltaket er i strid med loven eller planene, kan du søke om dispensasjon. Blir dispensasjonen gitt, kan du likevel bygge uten å søke.

Husk at du selv har ansvar for å undersøke hva du har lov til å bygge på eiendommen.

Skal du bygge flere tiltak samtidig?

Har du lyst til å bygge flere ikke-søknadspliktige tiltak samtidig? Da kan det du vil gjøre bli så omfattende at du likevel må søke. Kontakt kommunen hvis du er i tvil.

Meld fra til kommunen når du er ferdig

Når du har ført opp en bygning eller et tilbygg, skal dette meldes fra om til kommune, slik at plasseringen kan føres inn i kommunens kartgrunnlag. Skjema fra Direktoratet for byggkvalitet kan benyttes. Det må også legges ved situasjonsplan, dvs. et kart i målestokk som viser målsatt plassering av tiltaket.

Meldeskjema for bygning eller tiltak uten søknadsplikt

Hvis du må søke

Informasjon om hvordan du søker

Kan jeg søke selv eller må jeg ha ansvarlig søker?

Søke selv (søknad om tiltak uten ansvarsrett)

Tiltak hvor du som privatperson kan søke, følger av plan- og bygningsloven § 20-4. I disse sakene har du selv ansvar for at tiltaket oppfyller alle krav som er gitt i lover, forskrifter og planer.

Eksempler på hva du selv kan søke om:

• Garasjer
• Terrasser
• Tilbygg
• Driftsbygninger i landbruket
• Fradeling og arealoverføring

Søke med ansvarlig søker (søknad om tiltak med ansvarsrett)

Større tiltak krever at søknaden sendes inn av en profesjonell aktør som innehar nødvendig kunnskap om plan- og bygningsloven. Dette kan for eksempel være et arkitektfirma eller et byggefirma. Søkers kunnskap må dokumenteres gjennom utdanning og praksis, eller ved at det foreligger sentral godkjenning av foretaket. Foretaket vil da ha ansvar for å sende inn byggesøknaden (ha rollen som ansvarlig søker).

Eksempler på søknadspliktige tiltak som krever ansvarsrett:

• Bygge en garasje, bod eller annen bygning over 70 m2
• Bygge et tilbygg på huset ditt som er over 50 m2
• Bygge et påbygg, for eksempel etablere en takterrasse
• Dele opp boenheten din i flere boenheter
• Bruksendring fra fritidsbolig til bolig

Ansvar som selvbygger

Hvis du har erfaring med bygging, har du mulighet til å stå ansvarlig som selvbygger for hele eller deler av utførelsen. Dette gjelder for bolig- eller fritidsbygning (inkludert garasje, uthus, påbygg, tilbygg, osv.). Du må da kunne sannsynliggjøre at arbeidet blir utført i samsvar med plan- og bygningsloven, byggesaksforskriften, byggteknisk forskrift og gjeldende planbestemmelser. Godkjenning som selvbygger begrenser seg til tiltaksklasse 1.

Skjema for søknad om personlig ansvarsrett som selvbygger

Nabovarsel

Når må jeg varsle?

Når du har samlet alle dokumentene du trenger i byggesøknaden din, må du varsle naboer. Alle søknadspliktige tiltak krever nabovarsling. Naboene har 2 uker på å komme med merknader fra de mottar varselet.

Mer om hva nabovarsel skal inneholde, hvem som skal varsles, skjema for nabovarsel

Hva skal nabovarsel inneholde?

Nabovarselet skal gi en dekkende beskrivelse av tiltaket. Det skal legges ved:

• Beskrivelse av tiltaket
• Situasjonskart
• Snitt og fasadetegninger
• Evt dispensasjonssøknader

Hovedregelen er at naboene skal se det samme som du sender inn til kommunen.

Hvem skal varsles?

Alle naboer skal varsles. Dette er uavhengig av eiendomstype, arealformål og om eiendommen er bebygd eller ikke.

Naboer er eier/fester av eiendom som grenser til din. Eksempel på gjenboer er eier/fester av eiendom på motsatt side av vei (byggesaksforskriften SAK10 § 5-2 og plan- og bygningsloven § 21-3).

Hvis det er flere hjemmelshavere (eiere) holder det å varsle styret, borettslaget. Er det ikke et styre skal alle hjemmelshavere motta et varsel.

Slik får du naboliste

Slik varsler du naboene

Du kan nabovarsle på tre måter:

• Skrive ut en papirversjon som du går rundt til naboene med
• Sende e-post
• Sende nabovarsel digitalt via Altinn

Les mer om dette på nettsiden til Direktoratet for byggkvalitet.

Hvilke planer gjelder for min eiendom?

Alle arealer i kommunen er omfattet av en arealplan. En arealplan gir regler for hvordan arealene innenfor et område kan brukes eller hva slags bebyggelse som kan tillates. Det kan også settes krav til hvor stor del av tomten som kan bebygges, takvinkel eller høyde på bygg. Før du bygger må du derfor sjekke hva som gjelder i ditt område. Les mer hos Direktoratet for byggkvalitet (DIBK).

Finn din eiendom på arealplaner.no. Her får du opp hvilke planer som gjelder for din eiendom, med plankart og bestemmelser. Dersom eiendommen både har en reguleringsplan og en kommuneplan, er det reguleringsplanen som du skal forholde deg til. Dersom det ikke er en reguleringsplan på din eiendom, er det kommuneplanens arealdel som gjelder.

Avstandsbestemmelser

Avstand til nabogrense og bygg på naboeiendom

Hvis ikke annet er bestemt i reguleringsplan, skal byggverk ha en avstand fra nabogrense som minst svarer til byggverkets halve høyde og ikke under 4 meter.

Kommunen kan godkjenne at byggverk plasseres nærmere nabogrense dersom:

• Eier (fester) av naboeiendommen har gitt skriftlig samtykke (Skjema for avstandserklæring).
• Det skal oppføres garasje, uthus eller lignende mindre tiltak.

Avstand til vei

Det finnes ulike byggegrenser mot vei avhengig av om det er riksvei, fylkesvei eller kommunal vei. Du må søke om dispensasjon dersom du skal bygge nærmere enn:

• 50 meter fra riksvei (søknad til Statens vegvesen)
• 50 meter fra fylkesvei (søknad til Agder fylkeskommune)
• 15 meter fra kommunal vei (søknad til Birkenes kommune)

Dispensasjon fra avstandskrav til vei må være godkjent før byggesøknaden kan behandles.

Dispensasjon

Dispensasjon gir deg rett til å gjøre noe selv om det er i strid med krav i plan- og bygningsloven, forskrift eller arealplaner. Kommunens anledning til å gi dispensasjon følger av plan- og bygningsloven kapittel 19.

Søknad om dispensasjon kan enten sendes inn i forkant av byggesøknaden eller sammen med byggesøknaden. Husk at dersom du sender inn dispensasjonssøknaden i forkant av byggesøknaden, må dispensasjonssøknaden nabovarsles.

Hva kan du søke dispensasjon fra?

Det kan søkes dispensasjon fra alle krav til tiltaket (det du skal bygge) som fremgår av kommune- eller reguleringsplan, plan- og bygningsloven og teknisk forskrift (TEK17), mm. Det kan også søkes dispensasjon fra blant annet avstand til vei etter veglovens § 29 dersom tiltaket kommer i konflikt med byggegrense mot vei.

Det kan ikke gis dispensasjon for saksbehandlingsregler, dokumentkrav, tidsfrister eller bruk av ansvar (foretak).

Dispensasjonsregelen i plan- og bygningsloven gjelder ikke for bestemmelser i andre lover.

Hva skal søknad om dispensasjon inneholde?

Det er to vilkår for at du skal få dispensasjon, jf. plan- og bygningslovens § 19-2:

1. Hensynet bak bestemmelsen det søkes om dispensasjon fra må ikke bli vesentlig tilsidesatt. Hensynene i lovens formålsbestemmelse, eller nasjonale eller regionale interesser, må heller ikke bli vesentlig tilsidesatt.
2. Fordelene ved dispensasjon må være klart større enn ulempene etter samlet vurdering.

Begge vilkårene må være oppfylt for at dispensasjonen skal kunne gis.

Behandling av dispensasjonssøknad

Vi gjør oppmerksom på at vanskelige eller prinsipielle dispensasjoner, som en del tiltak i LNF og LNF-spredt bolig- og fritidsbebyggelse, behandles politisk i planutvalget.

En dispensasjonssøknad har en gyldighet på 3 år fra vedtaksdato (jf. plan- og bygningsloven § 21-9).

Eventuelle uttalelser, samtykke, og/eller dispensasjoner fra andre myndigheter

Det kan være behov for uttalelser, samtykke og/eller dispensasjoner fra andre myndigheter.

Eksempler på tilfeller hvor dette må foreligge:

• Skal du bygge nærmere riks- eller fylkesvei enn bestemmelsene, må det søkes dispensasjon til henholdsvis Statens vegvesen og Agder fylkeskommune.
• Skal du fradele i LNF, kan det være at det må foreligge vedtak etter jordloven (søkes til kommunens landbruksavdeling).
• Skal du bygge bolig, fritidsbolig eller andre bygg som skal kobles på eller trenger vann- og avløpsanlegg, må det søkes om utslippstillatelse (søkes til kommunens vann- og avløpsavdeling).

Dersom dette er innhentet på forhånd, må dette vedlegges byggesøknaden. Du vil få beskjed av kommunen ved behandling av byggesøknaden dersom noe mangler.

Byggesaksveiledninger fra NKF

Her finner du byggesaksveiledninger utarbeidet av Norsk kommunalteknisk forening (NKF).

NKF Veiledninger (kommer snart)