På denne siden får du oversikt med nyttige linker til forvaltning av jord- og skogbruk i Birkenes og Lillesand kommune. Vi presenterer først alle ordninger knyttet til jordbruk og nederst kommer skogbruksinformasjon inkludert viltforvaltning.
- For spørsmål angående jordbruk, kontakt:
- Anne-Sofie Havstad, rådgiver, telefon 91766734, send e-post
- Mona Kile, rådgiver, telefon 979 64 565, send e-post
- For spørsmål angående skogbruk, kontakt:
- Tormod Amundsen, rådgiver, telefon 48959783, send e-post
- Vakttelefon for veterinær er: 37 02 48 05
Landbruksplan for Birkenes
Landbruksplan for Birkenes er nå vedtatt. Den tar for seg aktuelle tema, utfordringer og mål innenfor ressursområdene jord- og skogbruk. I planen har jordbruk og jordbruksvirksomhet hovedfokus. Landbruksplanen har som mål å gi et oppdatert situasjonsbilde av landbruksnæringa i Birkenes med informasjon om status og utvikling i kommunen. I tillegg omhandler planen utfordringer knyttet til miljø og forurensing i Birkenes.
LES LANDBRUKSPLAN FOR BIRKENES HER
Ny bonde/skogbruker?
For deg som vil starte opp som bonde eller skogbruker kan det være mange regler, søknader og ordninger å forholde seg til. Vi har laget en oversikt over de viktigste tingene å huske på, hvem som gjør hva og hvor du finner mer informasjon.
På hjemmesiden til Landbruksdirektoratet finner du omtaler av sentrale oppgaver og spørsmål for deg som er ny bonde eller skogbruker. Avslutningsvis finner du en huskeliste der alt er skjematisk oppstilt i kortversjon.
Jordbruk
Kommunen forvalter jordloven og behandler søknader om tilskudd som gjelder jordbruk.
Veterinærvakt – Dyrevelferd
Ordningen er i hovedsak tilrettelagt for produksjonsdyr ved akutte tilfeller. Telefonsvarer med oppdatert vaktinformasjon: 37 02 48 05
Vakta er alle dager fra kl 16:00 til kl 08:00 påfølgende dag, og alle helger og helligdager.
Det er dyreeier som har ansvar for at dyr har det bra, men Mattilsynet har ansvar for å ha tilsyn med at dyreeier gjør jobben sin. Dersom dyreeier bryter loven og ikke tar hånd om dyra på en god nok måte, har Mattilsynet rett og plikt til å gripe inn. Mattilsynet kan ta dyr i forvaring, omplassere de eller avlive om nødvendig.
Telefon til Mattilsynet: 22 40 00 00.
Konsesjon for landbrukseiendom
Konsesjon er tillatelse til erverv av fast eiendom. «Erverv» er et fellesord for alle måter man kan overta en eiendom på; kjøp, arv, gave osv. Fast eiendom er for eksempel hus, gård eller ubebygd tomt, eller andre arealer.
Ved overtakelse av eiendom må du ha en bekreftelse eller en tillatelse (konsesjon) av kommunen. Birkenes kommune har ikke innført forskrift om nedsatt konsesjonsgrense, mens det er nedsatt konsesjonsgrense i Lillesand. De fleste eiendommer kan overtas konsesjonsfritt og skjema må sendes til kommunen. Kommunen vil så behandle egenerklæringen og registrere konsesjonsforholdet i Matrikkelen. Kommunen gir erverver beskjed når dette er gjort og skjøte kan da sendes Kartverket for tinglysing. Mer informasjon finnes her.
Egenerklæringsskjemaet kan grovt sett benyttes for bebygde eiendommer med totalareal under 100 dekar eller ved familiære overdragelser av større eiendommer, samt for alle eiendommer som er regulert til andre formål enn landbruk. Hovedregelen er at erverv av bebygd eiendom, som ikke er større enn totalt 100 dekar og heller ikke har mer enn 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord, er konsesjonsfrie.
Erverv fra nær familie er som regel konsesjonsfritt. Konsesjonsloven § 5 første ledd regulerer hvilke familiemedlemmer man kan overdra konsesjonsfritt til, eller erverve konsesjonsfritt fra.
Ved annen overtakelse av landbrukseiendommer/arealer må det søkes konsesjon. Søknadsskjema finner du her.
Kopi av skjøte eller kjøpekontrakt vedlegges søknaden.
Mer informasjon om konsesjon finner du her.
Behandlingsgebyret er 5000 kroner.
Søknad om konsesjon sendes til Birkenes kommune.
Det er kommunen som fatter vedtak. Statsforvalterennen er klageinstans.
Konsesjonsfrihet og egenerklæring
Utfyllende informasjon om konsesjonsfrihet finnes på Landbruksdirektoratets nettside.
Skjema om konsesjonsfrihet sendes til kommunen, eller du kan komme innom Infotorget i Birkenes eller Lillesand. Skjemaet finner du er
Boplikt
Det finnes ulike former for boplikt jf. konsesjonsloven.
Lovbestemt boplikt er for nær slekt eller odelsberettigede som overtar bebygd landbrukseiendom som har mer enn 35 daa dyrka mark og/eller mer enn 500 daa produktiv skog. Det kan stilles konsesjonsvilkår til boplikten.
Boplikt kan fastsettes ved forskrift om nedsatt konsesjonsgrense for bebygd eiendom jf. konsesjonslovens § 7. Lillesand kommune har vedtatt en slik forskrift.
Boplikt innebærer at erverver innen ett år fra overtakelsen må bosette seg på eiendommen og bor der i minst fem år. Ved konsesjonsfrie erverv på grunn av slektskap må det søkes om konsesjon dersom erverver ikke har til hensikt å oppfylle boplikten.
Kommunen kan ellers sette vilkår om boplikt, se § 11 i loven.
Mer informasjon om boplikt finnes på Landbruksdirektoratets nettside
Odel
Odelsloven har regler om odelsrett og åsetesrett .
Landbruksdirektoratet er nasjonal fagmyndighet for odelslova. Det betyr at Landbruksdirektoratet svarer på generelle spørsmål om loven. Landbruksforvaltningen svarer ikke på henvendelser om odel.
Mer informasjon om boplikt finnes på Landbruksdirektoratets nettside
Driveplikt på jordbruksareal
Driveplikten er fastsatt i jordloven (loven av 12.05.1995). Etter § 8 i jordloven har eier av eiendom med jordbruksareal driveplikt i hele eiertiden. Driveplikten innebærer at jordbruksarealene skal dyrkes og høstes årlig.
Arealer som omfattes av driveplikten
Driveplikten gjelder fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite slik disse er definert i AR5, arealklassifiseringene fra NIBIO.
Det er ingen nedre arealgrense for driveplikt og driveplikten gjelder uavhengig av arealets planstatus.
Hvordan oppfylle driveplikten
Driveplikten er en personlig plikt. Eieren kan oppfylle driveplikten selv eller ved å leie bort hele eller deler av jordbruksarealet på de vilkårene som loven setter. Ved bortleie må følgende vilkår oppfylles;
- Det må inngås skriftlig leiekontrakt med minimum 10 års varighet.
- Leieavtalen må føre til driftsmessige gode løsninger.
Jordleieavtaler som ble inngått før 1. juli 2009 gjelder fram til de er utløpt. Etter dette må driveplikten oppfylles i tråd med de nye reglene.
Etter forpaktningslovens § 1 skal inngåtte jordleieavtaler for jordbruksareal på over 5 daa sendes til kommunen for godkjenning.
Forslag til jordleieavtale:
Søknad om fritak fra driveplikten
Jordlovens § 8 a gir adgang til å søke om fritak fra driveplikten. Søknad om fritak skal sendes kommunen innen ett år etter overtagelse av eiendommen eller før inngåtte leieavtaler løper ut. Det kan søkes om varig eller midlertidig fritak for drift av jordbruksarealet. Det kan også søkes om fritak fra kravene om skriftlighet, avtalens lengde og for deler av jordbruksarealet på eiendommen.
Sanksjoner ved brudd på driveplikten
Dersom driveplikten ikke blir oppfylt ved egen drift eller ved bortleie, kan kommunen inngå avtale om bortleie av hele eller deler av eiendommen for inntil 10 år. Statsforvalterennen kan gi bot dersom driveplikten blir vesentlig misligholdt.
Omdisponering etter jordloven
Søknad om omdisponering av dyrka jord jfr. jordlovens § 9
Jordlovens formål etter § 1 er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. Viktige nasjonale mål er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere.
Dyrka og dyrkbar jord er en grunnleggende ressurs for å sikre matforsyningen på kort og lang sikt. Dersom eieren av en landbrukseiendom ønsker å bruke dyrket jord til annet enn jordbruksproduksjon, må det derfor søkes om tillatelse til dette.
Det er et landbrukspolitisk mål å sikre og samle ressursene på bruket for nåværende og fremtidige eiere. Dette har sammenheng med et politisk ønske om å styrke ressursgrunnlaget på de enkelte driftsenhetene i landbruket slik at de kan opprettholdes som aktive bruk også i framtida. Bakgrunnen er blant annet en målsetting om mer effektiv volumproduksjon av norske landbruksprodukter.
Det er ikke standard søknadsskjema for søknader om omdisponering.
Det skal ikke betales gebyr for søknader om omdisponeringstillatelse etter jordlovens § 9.
Søknad om omdisponering sendes til kommunen.
Det er kommunen som fatter vedtak. Statsforvalterennen er klageinstans.
Deling
Innenfor landbruks, natur- og friluftsområde (LNF) kreves delingssamtykke etter jordlova for å kunne dele fra større eller mindre deler av en landbrukseiendom.
Landbrukseiendom: Eiendom som kan nyttes til landbruksformål og som ut fra påregnelig driftsform i området vil kunne gi grunnlag for lønnsom drift.
Dersom delingssøknaden også innebærer deling av grunneiendom, må den også behandles etter plan- og bygningsloven.
Jordlovens formål etter § 1 er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. Viktige nasjonale mål er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere.
Dersom eier av en landbrukseiendom ønsker å overdra deler av eiendommen, er det nødvendig med tillatelse etter jordlovens § 12
Dersom formålet med delingen gjør det nødvendig med samtykke til omdisponering etter jordlovens § 9, kan delingssamtykke ikke gis uten at det er gitt samtykke til omdisponering.
Gebyrsatsen for søknader om deling etter jordloven er 2000 kr
Søknad om tillatelse sendes til kommunen
Autorisasjonsbevis plantevernmidler
Plantevernmidler i landbruket
Mattilsynet har ansvar for godkjenning av plantevernmidler i Norge. Det settes strenge krav til midler som skal godkjennes, spesielt med tanke på uheldige effekter i forhold til helse og miljø. Mattilsynet har også tilsyn med at plantevernmidler selges og brukes slik regelverket sier.
Kommunen avgjør om du har yrkesmessig behov for sprøytesertifikat. Det samme gjelder tilleggsbevis for gnagermidler.
Les mer på nettsidene til mattilsynet.
Plantevernmidler kan bare brukes av personer som har autorisasjon. Krav om autorisasjon er unntatt for bruk av makrobiologiske preparater, og preparater som er godkjent for bruk i hobbyhager, på stueplanter mv., jf. § 24.
Autorisasjon kan bare gis til personer over 18 år og som har gjennomgått obligatorisk autorisasjonskurs og bestått eksamen, samt dokumentert yrkesmessig behov for adgang til kjøp og bruk av plantevernmidler
Søknad om autorisasjonsbevis behandles etter Forskrift om plantevernmidler og Instruks for statsforvalter og kommune ved utstedelse av autorisasjon for håndtering og bruk av plantevernmidler.
Produksjonstilskudd
Produksjonstilskudd er hjemlet i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket.
Produksjonstilskudd er en fellesbetegnelse for en rekke tilskuddsordninger som foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon kan søke om. Formålet med produksjonstilskudd er "å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk innenfor de målsettinger Stortinget har trukket opp."
Foretaket må:
- Være registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund innen søknadsfristen (dvs. ha organisasjonsnummer) Brønnøysundregisteret
- Drive vanlig jordbruksproduksjon på én eller flere landbrukseiendommer
- Produksjonen skal ha et næringsmessig preg
Vilkår og veiledning finnes på Landbruksdirektoratets nettside
Produksjonstilskudd kan søkes elektronisk via altinn
Søknadsfristene er 2 ganger i året; 15. mars og 15. oktober. Telledato er 1.mars og 1.oktober
Søknaden behandles av kommunen. Fylkesmannen er klageinstans.
Tilskudd til regionale miljøtiltak – RMP
Tilskudd til regionale miljøprogram er hjemlet i Forskrift om regionale miljøtilskudd i jordbruket, Agder.
Alle landbruksforetak som er berettiget til å motta produksjonstilskudd kan søke regionalt miljøtilskudd.
Tilskuddsordningen er etablert for å opprettholde kulturlandskapet og forhindre forurensning fra landbruket. Tiltakene og satser blir bestemt ut i fra hva Statsforvalteren i Agder ser på som de største miljøutfordringer i fylket. Satsene justeres årlig.
Vilkår og veiledning finnes hos Statsforvalteren og hos Landbruksdirektoratet
Her finner du også oversikt over prioriterte kulturlandskap i kommunene i Agder som gir grunnlag for ekstra tilskudd til slått og beite av innmark.
Tilskudd til regionale miljøtiltak kan søkes elektronisk via altinn
Søknadsfristen er 15. oktober.
Søknaden behandles av kommunen. Statsforvalteren er klageinstans.
Tilskudd til spsielele miljøtiltak i jordbruket – SMIL
Spesielle miljøtiltak i jordbruket, SMIL-ordningen, er fastsatt i Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket.
Formålet med tilskuddsordningen er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen. Kan søkes av alle med jord. Viss du ikke driver selv må den leies av noen som driver tilskuddsberettiget produksjon på arealene.
Vedtatte retningslinjer og tilskuddsstrategi for SMIL - tilskud finner du her.
Gjeldende tilskuddssatser for Birkenes og Lillesand finner du her.
Tilskudd kan søkes elektronisk via altinn.
Søknadsfrist for SMIL-midlene er fortløpende gjennom året og tildeles så lenge det er midler tilgjengelig.
Prosjektene og tiltakene prioriteres ut fra de lokale målsettingene og strategiene.
Mer informasjon om SMIL-midler finnes på Landbruksdirektoratets nettsider
Tilskudd til tiltak i beiteområder
Kommunen har overtatt forvaltningen av disse tilskuddsmidlene fra Statsforvalteren fra og med 2020. Fellestiltak prioriteres. Du finner egne retningslinjer som er utarbeidet av kommunen her.
For mer info, se landbruksdirektoratets nettsider
Tilskudd til drenering
Tilskudd til drenering er fastsatt i Forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord
Formålet med forskriften er å øke kvaliteten på tidligere grøftet jordbruksjord ved å gi tilskudd til drenering av dårlig drenert jord med potensial for økt jordbruksproduksjon, samt å redusere faren for erosjon og overflateavrenning av næringsstoffer til vassdrag.
Eier av, eller foretak som leier, tidligere grøftet jordbruksareal kan søke tilskudd til drenering. Søknad sendes elektronisk via altinn.
Søknadene behandles fortløpende.
Informasjon om tilskudd til drenering finnes hos Landbruksdirektoratets nettsider.
Investerings- og bygdeutviklingsmidler
Innovasjon Norge forvalter den bedriftsrettede delen av bygdeutviklingsmidlene, investerings- og bygdeutviklingsmidler (IBU-midler).
Investerings- og bygdeutviklingsmidler (IBU), kan søkes til prosjekter som bidrar til langsiktig og lønnsom verdiskapning i landbruket, samt økt sysselsetting og et variert landbruk i alle deler av landet, med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt. Nasjonalt mål for bruk av IBU-midler er økt matproduksjon og verdiskapning.
IBU-midler kan gis som tilskudd til investeringer i forbindelse med etablering, oppgradering og modernisering av driftsapparatet og utvikling av landbruksbaserte næringer. Det kan ikke gis tilskudd til tiltak som er påbegynt før søknad om tilskudd er avgjort. Investeringene skal være lønnsomme. For tiltak som har fått IBU-midler skal det føres regnskap. Planene skal være i samsvar med gjeldende lover og regler.
Skal du investere i driftsbygning, kjøpe eiendom/tilleggsareal eller trenger å foreta mindre investeringer i forbindelse med generasjonsskifte på gården?
På sidene til Innovasjon Norge finner du nyttig informasjon:
- Investeringer i tradisjonelt landbruk, kjøp av eiendom og tilleggsareal
- Bolig på gårdsbruk
- Tilleggsnæring i landbruket – idéavklaring og etablering
- Tilleggsnæring i landbruket – investering og bedriftsutvikling
For investeringer innen landbruksnæringa er det mulig å søke Innovasjon Norge om lån eller tilskudd.
Les mer på hjemmesiden til nnovasjon Norge.
Retningslinjer for bruk av IBU-midler Agder
Kommunen gir uttalelse til søknadene.
Erstatninger ved klimabetinget skade
Erstatning og tilskudd ved klimabetinget skader er hjemlet i Forskrift om erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon
Det kan gis erstatning til jord- og hagebruksforetak som har økonomiske tap i forbindelse med svikt i plante- eller honningproduksjon. Det er et vilkår at skaden er forårsaket av klimatiske forhold.
To ordninger er omfattet av forskriften:
• Erstatning ved avlingssvikt
• Erstatning ved svikt i honningproduksjon
Ordningen gjelder bare skader som er forårsaket av klimatiske forhold (været). Foretaket må drive faglig forsvarlig, forebygge og begrense skadene.
Informasjon og søknadsfrister finnes hos Landbruksdirektoratet
Søknad sendes elektronisk via altinn
Søknadsfrist er 31. oktober.
Søknad for hver vekstgruppe på fastsatt skjema.
For planteproduksjon er det følgende vekstgrupper:
- Grovfor for salg
- Grovfor i foretak med husdyr
- Potet
- Korn og annet frø til modning
- Grønnsaker
- Frukt
- Bær
I tillegg kommer honningproduksjon.
Søknadene attesteres av kommunen og saksbehandling foretas av Statsforvalteren. Landbruksdirektoratet er klageinstans.
Nydyrking
All nydyrking krever godkjenning av kommunen. Søknad skjer på eget skjema.
Mer informasjon og søknadsskjema finner du her.
Velferdsordninger i jordbruket
Foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon, er registrert i Enhetsregisteret og registrert som meirverdiavgiftspliktig kan søke tilskudd til avløysing.
Du kan søke tilskudd til avløysing ved ferie/fritid og sjukdom. Søknad om avløysing til ferie og fritid er en del av produksjonstilskuddsøknaden. Søknad om avløysing ved sykdom m.m. skjer på eget skjema.
Mer informasjon finner du her.
Tidligpensjon i landbruket er også en del av velferdsordningene. Ordningen gjelder i forbindelse med eierskifte på gårdsbruk og har ellers klare regler med hensyn til inntekt m.m.
Skjema og mer informasjon finner du hos Landbruksdirektoratet
Skogbruk
Skogsforvaltning
Skogen er en fornybar resurs som bidrar med råstoff til en rekke produkter i samfunnet.
Kommunen forvalter skogbruksloven og behandler blant annet søknader om tilskudd som gjelder skogbruk samt søknader om bygging av landbruksveier med mer.
Målet for skogpolitikken er å øke verdiskapningen innen skogbruksnæringen, og ivareta miljøet knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner
Kommunen administrerer skogfondsordningen som er en sentral del i forvaltningen av virkemidlene innen skogbruket.
Kommunen følger opp foryngelsesplikten og utfører årlig kontroll av gjennomførte skogsdrifter i forhold til gjeldene lover og standarder.
Kommunen deltar i overvåkning av skogskader og registrerer blant annet forekomst av barkebiller ved fellefangst.
Nyttige linker:
Tilskuddsordninger
Skogkultur
Birkenes og Lillesand kommuner har vedtatt følgende tilskudds satser til skogkulturtiltak:
|
Tiltak |
Birkenes |
Lillesand |
|
Planting |
0 |
0 % |
|
Ungskogpleie |
50 % |
50 % |
|
Markberedning |
20 % |
20 % |
|
Kvalitetsskjøtsel av lauv (skal forhåndsgodkjennes) |
300 kr/da |
300 kr/da |
I tillegg er det statlige tilskudd for tettere planting og supleringsplanting som klimatiltak:
Tettere planting – Inntil 60% tilskudd
Suppleringsplanting – 40% tilskudd
Se eventuelt Landbruksdirektoratets sider for mer info her.
Søknad sendes direkte fra din skogfondskonto på nett. Logg inn fra ww.skogfond.no
Husk alltid å legge ved fakturakopi, evt. timelister og kart.
Eget arbeid godtgjøres med kr 4,- pr plante og kr 400,- pr time (650,- ved bruk av traktor med utstyr)
Papirskjema for søknad om skogfond og tilskudd
Retningslinjer for prioritering av søknader om tilskudd til næring- og miljøtiltak i skogbruket
Veibygging
Det kan gis tilskudd til bygging av skogsbilveier i klasse 3 og 4 (bilveier) og klasse 7 (tung traktorvei)
Veiledende tilskuddssatser:
|
Veiklasse |
Prosentsats |
|
Helårs bilvei (veiklasse 3)– stor trafikkbelastning med tunge kjøretøyer |
30 – 50 % |
|
Sommerbilveier (veiklasse 4) med trafikk begrensninger for tømmerbil |
30 – 40 % |
|
Sommerbilvei (veiklasse 5) for tømmerbil uten henger |
20– 35 % |
|
Traktorveier (veiklasse 7) tunge traktorveier |
20– 35 % |
Søknad om bygging/ombygging av landbruksvei behandles etter landbruksveiforskriften.
For søknad om tilskudd, er det krav om at veien bygges i henhold til veinormalene.
Du finner mer informasjon om skogsveier og veibygging på skogsvei.no
Her finner du søknadsskjema for bygging av vei LDIR-902.
Her finner du søknad om tilskudd LDIR-903.
Kommunens retningslinjer for prioritering og tildeling av tilskudd finner du her.
Tilskudd til drift med taubane, hest eller vekslande driftssystem som fløting m.v.
Det kan gis intill 60 kr/m3 i tilskudd.
Skogfond
Skogfond er en tvungen fondsavsetning hjemlet i skogbruksloven.
Skogfond skal sikre at du som skogeier har midler til å finansiere investeringer på din skogeiendom.
Skogfond kan blant annet brukes til skogkulturarbeider, nybygging og vedlikehold av skogsveier.
Skogfond gir deg skattefordel når du investerer i skogen.
Kommunen behandler krav om utbetaling fra skogfondskonto.
Du logger deg inn på skogfondskontoen din ved bruk av BankID. Når du er innlogget kan du sende krav om utbetaling og ellers administrere kontoen.
Mer info om skogfond og mulighet til å logge inn på din konto, finner du på denne siden her.
Landbruksdirektoratets side om skogfond finner du her.
Om du må levere krav om utbetaling på papirskjema, finner du skjema her.
Skogkurs har utarbeidet en veileder for bruk av skogfond og en skogfondskalkulator som beregner skattefordelen ved bruk av skogfond.
Her finner du veileder.
Her finner du skogfondskalkulator.