Hva er en bekymringsmelding?
En bekymringsmelding skrives gjerne når du som pårørende eller bekjent er bekymret for en annen persons helsetilstand.
Det kan være fornuftig å ta kontakt med personens fastlege eller annen ansvarlig behandler. Dersom du ikke vet hvem som er fastlege eller behandler, kan du sende inn en bekymringsmelding til koordinerende enhet.
Det er viktig å være klar over at bekymringsmeldingen ofte videresendes fra koordinerende enhet til fastlegen. Dette innebærer også at den lagres i pasientens journal. Pasienten får da tilgang til bekymringsmeldingen.
Hva kan du melde bekymring om?
- helsetilstanden i hverdagen
- psykisk helse
- personens oppfølging i et behandlingsforløp
- effekt av behandling
- at den som er syk er en fare for seg selv eller andre
- svikt i hjelpeapparatet
Slik sender du bekymringsmelding
Dersom du vet hvem som er fastlegen til den antatt syke, er det beste å sende bekymringsmeldingen rett dit. Dersom du vet at pasienten har tjenester i kommunen, kan du også kontakte tjenestestedet direkte.
Hvis du ikke vet hvem fastlegen eller tjenestested er, kan du sende en bekymringsmelding til koordinerende enhet som vil vurdere henvendelsen og videresende den til fastlegen, hjemmetjenesten eller eventuelt andre.
Bekymringsmelding bør inneholde:
- navnet på den du er bekymret for
- fødselsdato og adresse
- kontaktinformasjon til avsender
- beskrivelse av det som er årsaken til bekymring, gjerne med konkrete eksempler
Bekymringsmelding må sendes pr. post grunnet personvernhensyn. Adressen er:
Koordinerende enhet
Postboks 115
4795 Birkeland
Ansatte i koordinerende enhet har taushetsplikt og opplysningene du sender oss blir unntatt offentligheten. Du må likevel vite at bekymringsmeldingen havner i journalen til den det gjelder, og vil kunne bli lest av personen den handler om.