Kommuneplanen

Kommuneplanens samfunnsdel

"Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som styrer kommunens langsiktige utvikling. Den setter mål for områder som helse, utdanning, næringsliv og miljø, og viser hvordan kommunen skal bli et godt sted å leve. Planen er viktig fordi den sikrer at ressursene brukes riktig, at politiske beslutninger trekker i samme retning og at innbyggernes behov blir tatt hensyn til i utviklingen av samfunnet.

Gjeldende samfunnsdel

Kommuneplanens samfunnsdel for Birkenes kommune 2015-2027 ble vedtatt 24.03.2015. I planen er det vedtatt følgende hovedmål:

• Vi fremmer livsglede og mestring gjennom hele livet.
• Barnehagene og skolene fremmer mestring, læring og utvikling for alle.
• Vi har tre levende sentrum og skaper gode vekstvilkår for næringsutvikling."

Nytt planforslag på høring og offentlig ettersyn

Kommunestyret i Birkenes vedtok i møte den 03.04.2025 (sak 28/25) å legge forslag til kommuneplanens samfunnsdel 2025-2037 på høring og offentlig ettersyn. Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningsloven § 11-14. 

Forslag til kommuneplanens samfunnsdel er utarbeidet i samsvar med fastsatt planprogram og regionale og nasjonale føringer.

Kommuneplanens samfunnsdel "Birkenes mot 2040" er kommunens overordnede strategiske dokument for utviklingen av lokalsamfunnet fram mot 2040. Planen setter retning for hvordan kommunen skal møte fremtidens utfordringer og muligheter på en bærekraftig,

inkluderende og helhetlig måte. Planen bygger på visjonen «Sammen skaper vi vekstmiljø for alle» og tar utgangspunkt i tre verdier: sprek, ekte og dyktig. Den legger vekt på sosial inkludering, bærekraftig økonomi og miljøvennlig utvikling, og den er forankret i FNs bærekraftsmål.

Planens hovedprioriteringer:

• Bærekraftig økonomistyring og effektiv forvaltning, med fokus på sterk kommuneøkonomi, digitalisering og næringsutvikling.
• Inkludering, fellesskap og like muligheter, med tiltak mot utenforskap og styrking av frivillighet og arbeidsdeltakelse.
• Trygge og gode oppvekstvilkår, med vekt på sosial deltakelse, trivsel og tverrfaglig samarbeid for barn og unge.

Planen beskriver sentrale utfordringer som demografiske endringer, klimaendringer og samfunnssikkerhet. Den understreker behovet for tilpasning og innovasjon i kommunens tjenester og struktur.

Arealstrategien

Arealstrategien i samfunnsdelen danner grunnlag for arealdelen, og fremmer en tydelig senterstruktur, effektiv arealbruk og utvikling i tråd med prinsipper om fortetting, transformasjon og klimatilpasning. Birkeland skal være hovedsenteret, mens Herefoss og
Engesland utvikles som lokale sentra. Det legges til rette for grønn næringsutvikling, sirkulær økonomi og bevaring av natur- og landbruksområder.

Medvirkning

 

Planarbeidet har vært preget av bred medvirkning fra befolkning, ungdomsråd, lag og foreninger, samt administrativ og politisk forankring. Prosessen har også hatt fokus på å koble samfunnsdelen tettere til kommunens økonomiplan og styringssystemer.

Høringsuttalelser

Høringsuttalelser til forslaget kan sendes både digitalt og skriftlig til Birkenes kommune innen 26. mai 2025.

Uttalelser kan sendes til: postmottak@birkenes.kommune.no eller til Postboks 115, 4795 Birkeland. Merk oversendelsen med saksnummer «22/2253».

Kommuneplanens arealdel 

Kommuneplanens arealdel bestemmer hvordan ulike områder i kommunen skal brukes som for eksempel til boliger, næring, veier eller grøntområder. Den er viktig fordi den sikrer en smart og bærekraftig utvikling, unngår konflikter mellom ulike interesser og gir forutsigbarhet for innbyggere og utbyggere om hva som kan bygges hvor.

Arealdelen består av:

• Plankart
• Bestemmelser og retningslinjer
• Planbeskrivelse med konsekvensutredning

Kommuneplanens arealdel for Birkenes kommune 2020-2032 ble vedtatt 06.02.2020. Plankart, bestemmelser og planbeskrivelse finnes på arealplaner.no.

Pågående revisjon av arealdelen

Birkenes kommune holder på å revidere kommuneplanens arealdel 2025-2037.

Hva er medvirkning?

Medvirkning i planarbeid betyr at innbyggere, organisasjoner og andre berørte parter får mulighet til å delta og påvirke beslutninger i kommunale planprosesser. Dette kan skje gjennom høringer, møter, spørreundersøkelser eller andre aktiviteter der deres meninger og innspill blir tatt med i utformingen av planer. 

Medvirkning sikrer at planene tar hensyn til ulike behov, interesser og perspektiver, noe som gir bedre og mer inkluderende løsninger. Det er også en måte å sikre at planprosessen er demokratisk og åpen.

Når kan du gi innspill?

Du kan gi innspill ved disse anledningene i en planprosess:

• ved starten av planleggingen (varsel om oppstart)
• høringer

Starten av planleggingen 

Når en utbygger ønsker å starte et prosjekt, må de varsle at planleggingen starter (varsel om oppstart). Alle berørte og interesserte har muligheten til å komme med innspill til planen som skal lages.

Berørte parter, naboer og andre interesserte skal varsles. 

Du kan for eksempel si noe om hva planen bør tar hensyn til. Hvis du har mye lokalkunnskap, er dette nyttig for den som skal lage planen.

Innspillene tas med videre i arbeidet. Den som lager planen går gjennom dem, og vurderer hvordan man kan ta hensyn til innspillene. Merk at du ikke vil få direkte svar hvis du har sendt inn et innspill.

Høring - innspill til planforslaget

Hvis et forslag til plan blir sendt ut på høring (offentlig ettersyn), er dette din neste mulighet for å medvirke i prosessen.

Den som har laget planen sender ut forslaget på høring, slik at alle som vil kan gi sine innspill.

Reguleringsplanen må ligge ute på høring i minimum seks uker.

Hvis du er uenig i med noe i planforslaget, eller ser at ditt innspill til varsel om oppstart ikke er tatt hensyn til, kan du sende inn merknad om dette og spørre hvorfor.

Dine innspill og spørsmål, og svaret fra den som har laget planen, vil bli sendt videre til politikerne når planen skal opp til behandling. Merk at du ikke vil få direkte svar hvis du har sendt inn et innspill.

Andre saker på høring

Det finnes andre saker som kan bli sendt ut på høring, men som ikke inngår i en reguleringsplan.

Det kan være forslag til

• nye eller endrede lover og forskrifter 
• hvordan forvaltningen i kommunen er organisert
• når et myndighetsområde skal endres
• utredninger

Andre medvirkningsprosesser

Ofte blir det arrangert et åpent møte om de ulike planene. De som har laget planen forteller om planforslaget, og interesserte kan stille spørsmål og komme med innspill.

I noen tilfeller arrangeres det et eget opplegg for medvirkning. Barn og unge kan for eksempel bli invitert til å tegne sitt eget planforslag, eller beboerne innenfor et planområde får være med på en spørreundersøkelse.

Hva slags innspill kan du komme med?

Har et planforslag tatt hensyn til det som er viktig for deg i ditt nærmiljø? Er det noe som er glemt, eller burde blitt håndtert annerledes?

Du avgjør selv hvor mye du vil kommentere. Du kan mene noe om en del av planen, et bestemt tema som opptar deg, eller hele planen.

Tidlig i planprosessen – ved kommuneplan, planprogram og områdereguleringer – er det lurt å peke på kvaliteter du synes bør tas vare på eller utbedres, eller dele viktig kunnskap om stedet, hvordan det brukes og oppleves, som kan være relevant for planprosessen.

Med kvaliteter mener vi for eksempel:

• grøntområder
• gang- og sykkelveier
• bygg og viktige funksjoner
• torg og møteplasser

Du kan også etterlyse ting og kvaliteter du synes mangler, eller gi beskjed om at noe er for dårlig dokumentert i plansaken

Høringer og kunngjøringer - se mer på dette

Planer du kan gi innspill til og si din mening om akkurat nå, finner du her.